Lush-terapi

Jeg visste at det fantes Lush her i Seoul, da jeg googlet det lenge før avreisen hit. Det var dog først i dag at jeg fant frem til en av butikkene (jeg tror det finnes flere), og gåååsh som jeg trengte å skjemme meg bort med et par produkter. Hjemme i Oslo brukte jeg fast ansiktsmasken Cupcake minst én gang i uka, og ansiktet mitt har savnet den sårt siden jeg kom hit for 4 uker siden. I tillegg gikk jeg tom for ansiktskrem bare noen dager etter ankomst, og jeg har slitt med å finne noe å erstatte ansiktskremen jeg vanligvis kjøper på H&M. De H&M-butikkene jeg har funnet her har ikke hatt kosmetikk-avdeling av en eller annen grunn.. Men i dag! I dag kjøpte jeg både ansiktsmaske, ansiktskrem og en rens. Halleluja!

img_3125-2042264-12-1506179533216.jpg
img_3126-2042264-12-1506179539939.jpg

Lush-butikken jeg fant viste seg å faktisk være Asias største Lush-butikk! Den var enorm, og de som jobbet der var flinke i engelsk og bra salgsmenn. Det er en grunn til at jeg gikk derfra med 2 produkter mer enn hva jeg egentlig hadde planlagt, hehe.. Og så fikk jeg en liten såpe på kjøpet.

img_3131-2042264-12-1506179545871.jpg
img_3133-2042264-12-1506179552431.jpg

Cupcake ansiktsmaske - Angels On Bare Skin rens - Vanishing cream fuktighetskrem. Kveldens stell ble altså komplett med først en rens, ansiktsmaske og så en deilig krem. Kan ikke huske sist ansiktet mitt var så mykt.. Føler meg  fresh og fin igjen etter 4 uker uten ordentlige produkter. Og ja nei det er ikke sjokolade eller bæsj, det er Cupcake:

img_3141-2042264-12-1506179561377.jpg
img_3150-2042264-12-1506179899401.jpg

Nå er klokka over 00:00 her. I Norge viser den vel ikke 18 enda engang. Så da sier jeg både god natt og god kveld videre!

Namsan Tower

Eller Seoul Tower, som det også blir kalt. Dagens utflukt gikk dit, hvor vi tok heisen til topps og så på utsikten og solnedgangen.

img_3074-2042264-12-1506178353284.jpg
img_3086-2042264-12-1506178364705.jpg
skjermbilde_2017_09_23_kl-2042264-12-1506178393686.jpg

Vi kjørte igjennom Namsan-parken for å komme til tårnet, og jeg fikk nesten litt Jurassic Park-følelse av å se ned på dette:

img_3088-2042264-12-1506178375823.jpg

Også solnedgangen da...

img_3093-2042264-12-1506178381929.jpg

Da jeg skulle ta turen til toalettet, steg jeg inn og lukket døren etter meg, for så å snu meg til dette:


Haha! Jeg stod der og måtte nøye vurdere hvorvidt jeg følte meg komfortabel med å gå på do. Jeg mener, det må jo finnes minst et par perverse gamle menn med kikkert som sitter et sted der ute og gliser til dette dag inn og dag ut.. eller er jeg bare paranoid? 

skjermbilde_2017_09_23_kl-2042264-12-1506178399203.jpg
img_3119-2042264-12-1506178387820.jpg

Det var deilig å gjøre noe annet enn bare lese og jobbe med skole, slik det ellers har vært denne uka. Helgene får være fridager så godt det lar seg gjøre!

En påminnelse

En påminnsel, et nyttårsforsett på forskudd - kall det hva du vil. Dette er en beskjed til den fremtidige meg: neste år får du dra mer til fjells! 

Jeg vet ikke om det er fordi jeg hver dag går til og fra skolen i skyggen av det lille fjellet boområdet mitt befinner seg på her i Seoul, men den siste uken har jeg kjent et enormt savn av å være til fjells. Og da i norske fjell! Her kommer hjemlengselen igjen da veitu.. I tillegg var jeg i prat med mamma i dag, som selvfølgelig er på fjellet for øyeblikket. Og forresten, jeg mener først og fremst vår-sommer-høst-fjell, ikke vinter-fjell med snø og ski, selvom det også er veldig stas og ikke noe jeg sier nei til. Men ååå som jeg er inspirert og motivert til å dra til fjells neste år, når enn det måtte bli - så lenge det blir!

img_5846-2042264-10-1506090387507.jpg
img_5858-2042264-10-1506090402560.jpg
img_5910-2042264-10-1506090421905.jpg

Bilder fra min siste ordentlig fjelltur i 2013. Alt for lenge siden...

Tiden går så fort

Tiden går fort her borte i huttaheiti, og min umiddelbare tanke er at jeg er glad for det. For jeg savner hjem. Jeg savner Norge, jeg savner leiligheten i Oslo, jeg savner å sove i en ordentlig seng, jeg savner Freia melkesjokolade, jeg savner å kunne lage ordentlig mat og faktisk ha mer enn én stekeplate, jeg savner de daglige rutinene mine. Samtidig har jeg ikke lyst å kjenne et såpass savn allerede. Jeg mener, det er jo sykt gøy å være her, og jeg har allerede sett og opplevd masse. Skolen her er veldig slitsom, hvilket jeg tror er den største grunnen til det store savnet, men utenom det er hele denne opplevelsen et spennende eventyr. Så jeg vil ikke egentlig hjem til Norge enda, selvom jeg virkelig savner alt nært og kjært der.

Jeg har masse å se frem imot de neste månedene. Neste uke drar jeg til Beijing og i desember skal jeg tilbringe 2 uker i Japan før turen går derfra til Oslo. I tillegg prøver jeg å alltid sette av en dag eller to i uka (helgen som regel) til å utforske Seoul. Det er dette som driver meg akkurat nå; fremtidsplaner. I dag er det nøyaktig 4 uker siden jeg kom til Seoul, og jeg har nøyaktig 13 uker igjen til jeg forlater byen og landet for denne gang. Haha, nå høres jeg helt desperat ut som teller ned uker og dager.. det er som sagt ikke forferdelig her, jeg bare savner hjem. 

img_9977-2042264-10-1505991852111.jpg

Kattekafé

Én av de tingene jeg virkelig hadde på bucket-lista når det gjaldt Sør-Korea var å dra på kattekafé. På fredag ble det en check√, da jeg tok turen til Gangnam og besøkte kattekaféen Godabang. Jeg tror det er en kjede som har flere kattekaféer rundt omkring her i byen. Den jeg besøkte lå ihvertfall rett utenfor utgang 9 på Gangnam t-banestasjon, så den var lett å finne.

skjermbilde_2017_09_16_kl-2042264-12-1505621416364.jpg

Det var mindre folk der enn jeg forventet, noe som var veldig deilig. På visse dager og tider kan det visstnok bli veldig folksomt. De som var der, inkludert meg, kjøpte en drikke som inngangspris (ca. 60NOK), og så var det bare å slå seg ned å kose med kattene.

img_2993-2042264-12-1505621327534.jpg
skjermbilde_2017_09_16_kl-2042264-12-1505621388716.jpg

Det var noen regler å følge, slik som at man ikke skulle løfte kattene eller forstyrre de når de sov. Jeg satt meg bare ned på gulvet i nærheten av noen katter, og så tok det ikke lange tiden før de selv kom bort til meg og krabbet opp i fanget mitt.

img_3011-2042264-12-1505621348920.jpg

Haha, denne pusen så skikkelig morsom ut der den lå i boksen sin.. søøøt!

skjermbilde_2017_09_15_kl-2042264-12-1505621363088.jpg

Alt i alt var det en veldig koselig opplevelse. Drikken vi ble servert var utrolig god, så det var verdt prisen, både som forfriskning og inngang. Jeg kommer sikkert til å dra til andre kattekaféer i løpet av høsten!

Å bo med Nord-Korea som nabo

På universitetet denne uken ble vi utvekslingsstudenter invitert til en samling for å snakke om å gå igjennom sikkerhetsrutiner her i Sør-Korea ved krisesituasjoner. Den mest aktuelle krisen det er mulighet for nå er.. krig? Og det som følge av gærningen her i nord og han andre gærningen i USA. Ja, jeg hadde følt meg mye tryggere dersom USA hadde en annen president, da jeg ikke stoler et sekund på Trump og hans valg. Jeg krysser bare fingrene for at han har nok av gode og fornuftige mennesker rundt seg som holder han stramt i tøylene. Det samme gjelder selvfølgelig han i nord.. Selvom, i følge proffene som snakket under samlingen, sjansen for krig er minimal, kjenner jeg fortsatt på en konstant følelese av uro og mangel på trygghet. Det var en kveld hvor jeg brått hørte masse skrik og hyling utenfor der jeg bor. Pulsen økte og det knøt seg i brystet. Selvfølgelig var det bare en gjeng med barn som lekte i gata. Men det sier litt om denne uroen, og at det er vanskelig å kunne senke skuldrene helt. Jeg prøver å ikke bekymre meg for mye, jeg prøver å tenke at "det skjer nok ingenting, det har vært større spenninger enn dette i fortiden". Jeg prøver å heller bekymre meg om de vanlige tingene, sånn som skole og økonomi og helsen. Og så tenker jeg på hvor heldige vi nordmenn er som bor i et så stabilt og fredelig land. Litt hjemlengsel kan jeg leve med, så lenge jeg kommer meg hjem igjen til slutt.

img_7979-2042264-12-1499251167975-n800.jpg

8 år med foto

Du veit når pc'n bestemmer seg for å være helt tullete og brått så er hele bildearkivet ditt borte? Nei, ikke det? Vel, det vet jeg, for det bestemte seg for å skje med meg for et par drøye uke siden. Etter mye stress og hjelp fra en datakyndig venn har jeg klart å finne de alle igjen, men i prosessen var jeg nødt til å sortere alt og legge de i nye mapper som ble fjernet da hele problemet oppstod. Med andre ord har jeg gått igjennom hvert eneste bilde for å se hvor det hører hjemme. I den prosessen oppdaget jeg hvor mange "fine" bilder jeg har tatt opp igjennom årene. Det er jo en grunn til at jeg tok vare på dem i utgangspunktet selvfølgelig, men hvor ofte setter man seg egentlig ned og ser på bildene du tok for mange år siden?

Her er iallefall noen favoritter fra årene 2009 - 2016.

2009

Dette er en av de første bevisste fotografiene jeg tok, og det ble tatt med mobilen min som på den tiden var en sliten Sony Ericsson.

2010

Her hadde jeg fått meg min første speilrefleks.

2010-2042264-7-1504321723726.jpg

2011

Dette bildet oppsummerer mine typisk svenske somre..

2011-2042264-7-1504321745501.jpg

2012

I 2012 tok fotograferingen seg opp da jeg investerte i 2 nye objektiver, 

2012-2042264-7-1504321759321.jpg
20121-2042264-7-1504321820365.jpg

2013

20131-2042264-7-1504321827069.jpg
img_5646-2042264-7-1504323604119.jpg

2014

Dette var et år hvor var mye ute i mørket og fotograferte. Det er ganske magisk!

20143-2042264-7-1504321843756.jpg
20142-2042264-7-1504321838368.jpg

2015

2015-2042264-7-1504321814198.jpg
20151-2042264-7-1504321849540.jpg

2016

I 2016 kom enda et objektiv til familien, og dette egnet seg veldig bra til portretter. Min faste modell er og har alltid vært Chantel:

img_3455-2042264-7-1504321862750.jpg
img_3352-2042264-7-1504321856284.jpg

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fotografi som både en hobby og en måte å være kreativ på. Og jeg har ingen planer om å legge kameraet fra meg med det første!