Farvel Nord-Korea!

Nå har jeg endelig fått skrevet om hva vi i hovedsak så og opplevde i løpet av våre 4 dager på innsiden av Nord-Koreas grenser.  Det er vel kanskje på tide, ettersom det nå snart er 2 måneder siden vi faktisk var der. Sier det igjen og igjen jeg altså: s p r ø t t.

Vi skulle reise ut på samme måte vi tok oss inn: via tog. På togstasjonen insisterte guidene på at vi måtte la oss avbilde foran dette emblemet på toget. Jeg skjønte ikke helt hva greia var, men jeg tror de 2 pilene som peker hver sin vei står for sør og nord, og det at vi står på hver vår side og holdt hender liksom var at de to motpartene forenes. Sengebåsen vår på toget var forresten den som er rett bak Herman. 

img_4733-2042264-8-1511008613443.jpg
img_4738-2042264-8-1511008621393.jpg

Det vi ikke fikk med oss på toget på veien inn, ettersom vi ble tidelt sånn 100 ark og skjemaer som vi stresset med å få fylt ut før vi ankom tollen, var "the broken bridge" som delvis går langs den kinesisk-koreanske vennskapsbroen hvor toget tøffer imellom de to landene. Broen ble ødelagt under Koreakrigen, og ender nå halveis ut i elven Yalu som går mellom Nord-Korea og Kina. Det er et populært turistmål i Kina og spesielt i grensebyen Dandong, der vi tok toget fra. Da vi rullet ut av Nord-Korea stod det massevis av folk og tittet spent på. De tenkte vel hvem de gærningen var som satt på toget og faktisk hadde vært Nord-Korea. Det hadde ihvertfall jeg tenkt. 

img_4767-2042264-8-1511008626953.jpg

Dette blir nok ikke det siste jeg har å si om reisen, så det kommer helt sikkert et par innlegg til i kategorien etterhvert som tiden går og jeg føler for å mimre. Så fort jeg er tilbake i Norge skal jeg iallefall lage et innlegg som tar for seg suverniere vi tok med oss ut. 

Solnedgang over Pyongyang

Et av de desidert flotteste øyeblikkene i Nord-Korea var da vi så solnedgangen fra Juche-tårnet. Juche-tårnet er et monument som symboliserer Kim Il-sungs juche-idé, som handler om at landet er selvstendig og skal klare seg uten hjelp fra andre. 

img_4565-2042264-8-1510721326966.jpg
img_4598-2042264-8-1510721335741.jpg

Tårnet er 170 meter høyt, og utsiktsplatået er på 150 meter. Derfra har man en fantastisk utsikt over hele Pyongyang fra alle kanter. Det var kun meg, Herman og de 2 guidene våre oppe i tårnet, og på dette tidspunktet hadde vi blitt ganske gode venner med dem. De nøt solnedgangen like mye som oss, og tok selv bilder med telefonene sine. 

img_4579-2042264-8-1510721343064.jpg

Kim Il-sung Sqaure lå rett på andre siden av elva, og den kvelden var det en enorm øvelse der, hvor minst 10000 mennesker øvde på en massedans som skulle holdes 2 dager senere. Det var helt sykt å se!

img_4596-2042264-8-1510721354354.jpg
img_4634-2042264-8-1510721371752.jpg
img_4627-2042264-8-1510721376500.jpg
img_4611-2042264-8-1510721380610.jpg

vakkert! Det var et veldig spesielt øyeblikk og en spesiell opplevelse, med solen som sakte gikk nedover, musikk som runget fra Kim Il-sung Square mens titusen mennesker danset i synkronisert koreografi, og oss 4 individer som stod og snakket om alt mulig rart, smilte og lo mens vi nøt utsikten. Det føltes nesten vemodig å skulle forlate byen og landet dagen etter.

Pyongyang sett fra bilen

img_3960-2042264-9-1510061620198.jpg

Det å kjøre rundt i Pyongyang var spennende i seg selv, i tillegg til alle stedende vi stoppet og var over lengre tid. Fra bilen fikk jeg, til min overaskelse, lov å ta så mange bilder jeg bare ville. Det var dog ikke verdens letteste sak, da veien ofte var dårlig og fryktelig humpete, men jeg knipset så mye jeg kunne.

De 2 første bildene er tatt fra motorveien i Nord-Korea, da vi var på vei til/fra Myohyangsan og The International Friendship Exhibition. Og jeg må bare få si at det var litt av en motorvei... Vi møtte svært få biler på veien, og det var oftere at vi så folk som syklet og gikk langs veikanten. Det var ingen veimerking, og sjåføren førte kjøretøyet dit hvor det virket minst humpete å ligge, samme om det var til høyre, venstre eller midt i veien. Det var nesten så jeg dunket hodet i taket flere ganger, fordi det var så mange ujevnheter i veien, og det føltes ikke så veldig trygt der vi suste av gårde i en minibuss uten bilbelter. 

img_4489-2042264-9-1510061502964.jpg
img_4491-2042264-9-1510061510623.jpg

I Nord-Korea finnes ikke reklame, bare propaganda:

img_4301-2042264-9-1510061489365.jpg

90% av alle bygningene i Pyonyang, og de vi så rundt i Nord-Korea generelt, var malt i fargene rosa/oransje, gul eller grønn. Det var egentlig en ganske fin og søt fargekombinasjon, og hadde en helt egen sjarm ettersom bygningene var så slitte i tillegg.

img_4497-2042264-9-1510061521563.jpg
img_4499-2042264-9-1510061553813.jpg
img_3956-2042264-9-1510061613120.jpg

Visste du at Nord-Korea har sin egen triumfbue? Den ble bygd i forbindelse med Kim Il-sungs 70-årsdag i 1982, og er til ære for hans rolle under den japanske okkupasjonen. Den er hele 3 meter høyere enn triumbuen i Frankrike, noe jeg tror de er litt stolte over i Nord-Korea. Vi stoppet aldri opp for å se nærmere på den, men jeg fikk tatt noen bilder av den gjennom bilvinduet, da vi kjørte forbi den ved flere anledninger. 

img_4058-2042264-9-1510061626370.jpg

Så var det Ryugyong Hotel. Dette enorme og estetisk vakre hotellet raget over byen og var synlig fra de fleste steder. Det står tomt da det aldri har blitt ferdigbygget, men rett etter vi kom tilbake til Sør-Korea igjen dukket det opp en artikkel hos Dagbladet om at det virket som om deler av bygget holder på å bli åpnet. 

img_4555-2042264-9-1510061560747.jpg
img_3952-2042264-12-1510636840547.jpg
img_4639-2042264-12-1510636848222.jpg

En ting vi la merke til da vi kjørte rundt var at det var utrolig vanskelig å orientere seg. Det var som om sjåføren kjørte inviklede ruter rett og slett så vi skulle bli desorienterte. Eller kanskje det var for å få byen til å virke større enn den egentlig er? Det var iallefall vanskelig å forstå sammenhengen med hva som lå hvor når man kjørte rundt, men vi nøt av utsikten likevel. 

Pyongyangs broderiinstitutt

Jeg synes vel egentlig ikke at broderi er så fryktelig spennende, men jo mer jeg så av det, jo mer innså jeg hvor vakkert det faktisk er, og forstod hvorfor det er så populært i Nord-Korea. Det var jo en av kunstformene barna kunne lære på kulturskolen. Vårt andre stopp på veien tilbake fra The International Friendship Exhibition var altså Pyongyangs institutt for broderi / Pyongyans broderimuseum. 

img_4513-2042264-12-1510634119036.jpg
img_4516-2042264-12-1510634133626.jpg
img_4518-2042264-12-1510634144789.jpg

Rett innenfor inngangen ble vi møtt av dette bildet som ble tatt da Kim Il-sung var på besøk der. På bildet under er et broderi laget av hans første kone, Kim Jong-suk, også kjent som Mother of Korea.

img_4522-2042264-12-1510634156868.jpg

På instituttet fikk vi se noen av de ansatte som jobbet med broderiene. Det er bare kvinner som driver med broderi i Nord-Korea, iallefall ut fra hva jeg så, både på instituttet og på kulturskolen dagen før. 

img_4530-2042264-12-1510634162952.jpg
img_4535-2042264-12-1510634167938.jpg
img_4538-2042264-12-1510634177133.jpg

Det var mange fantastiske broderier hengt til utstilling, og detaljene var utrolige på flere av dem. På avstand ser det jo bare ut som vanlige malerier, men ved nærmere inspeksjon kan man se de uendelig antall trådene i alle ullike fargenyanser.

img_4541-2042264-12-1510634181749.jpg
img_4547-2042264-12-1510634186897.jpg

Det var selvfølgelig en suvernirbutikk der, i likhet med alle de andre stedene vi besøkte, og vi endte faktisk opp med å kjøpe et broderi! Det ligger fortsatt godt innpakket slik vi fikk det med fra instituttet, så jeg har ingen bilder å vise av det nå. Vel tilbake i Norge etter nyttår kommer et eget innlegg med alle suverniere vi tok med oss fra Nord-Korea. Vi endte opp med en del, så jeg gleder meg til å vise det frem!

Buddhisme i Nord-Korea

Selvom guidene aldri sa det høyt selv, så er det et kjent faktum for omverdenen at religion ikke er noe de driver med i Nord-Korea. "Strengt forbudt" er vel det som står i vestlig medier, men jeg velger å gå for "noe de ikke driver med", da jeg prøver å ikke virke så dømmende her. Dra dit selv, så forstår du nok. Uansett, på vei tilbake til Pyongyang fra The International Friendship Exhibition, stoppet vi innom et buddhistisk tempel.

img_4392-2042264-9-1510060152410.jpg

Her ble vi igjen tildelt en lokal guide som fortalte om tempelet. Det er et av de få templene som fortsatt finnes etter krigen, og lederne har latt folket renovere det for å bevare kulturarven. 

img_4401-2042264-9-1510060169403.jpg
img_4395-2042264-9-1510060162644.jpg
img_4418-2042264-9-1510060177492.jpg
img_4420-2042264-9-1510060184656.jpg
img_4429-2042264-9-1510060206418.jpg
img_4450-2042264-9-1510060223616.jpg

Jada, det er visst en håndfull med munker i Nord-Korea. Området hvor tempelet lå, i likhet med området rundt The International Friendship Exhibition, var veldig vakkert og fredelig. 

img_4438-2042264-9-1510060214249.jpg
img_4455-2042264-9-1510060232711.jpg
img_4468-2042264-9-1510060241466.jpg
img_4479-2042264-9-1510060251837.jpg

De 2 faste guidene våre til venstre, Herman og den lokale guiden til høyre. Nå har vi sett en del templer tilsammen både i Sør-Korea, Kina og Nord-Korea, og det går mye i det samme, med fin arkitektur, farger og ornamentering. Jeg tror dette halvåret fyller tempel-kvota på en stund, hehe. Sånn er det å være i Asia!

De to hundre tusen gavene

img_4313-2042264-9-1510037465538.jpg
img_4308-2042264-9-1510037472506.jpg
img_4318-2042264-9-1510037479207.jpg

Den andre av våre 2 hele dager i Nord-Korea dro vi på en utflukt til Myohyangsan, som er et fjell lokalisert en ca. 2 timers kjøretur utenfor Pyongyang. Det er ved dette fjellet at International Friendship Exhibition ligger, hvor man kan komme og beundre et uendelig antall gaver Nord-Koreas ledere har mottatt opp igjennom årene. I følge den lokale guiden der var det snakk om over 200 000 gaver! 

img_4330-2042264-9-1510037695180.jpg

Utstillingen består av flere bygninger, men vi var bare i én av dem, den som er bak guiden på bildet. Det tok oss 2 timer bare å gå igjennom noen av rommene der, og vi valgte selv hvilket lands gaver vi ønsket å se. Selvfølgelig sa vi Norge, og nå skal du høre... Visste du at Norge har sjenket Kim Il-sung en norsk fjellrev (bildet av den hang til utstilling) som befinner seg i dyrehagen i Pyongyang? Eller at Norges Kommunistiske Parti har gitt en gave bestående av olje preservert i krystall (som, ifølge guiden, alle nordmenn har i hjemmene sine)? Det, og blant annet flere miniatyrer av vikingskip i gull og sølv var plassert bak monteret som viste frem gavene gitt fra Norge. Det var ikke lov å ta bilder på selve omvisningen, så jeg får ikke vist dere, men det var altså det vi så på innsiden. Av andre gaver så vi et svært bilde laget av sommerfugl-vinger, et par enorme elfenben, sigarer gitt fra Fidel Castro, et skrivebord i ren krystall fra en fransk designer og x antall biler gitt fra Stalin. Det var ingen ende på hverken antall gaver eller ekslusiviteten i hver enkelt gave. 

Bildet under viser en av de andre bygningene, og en gjeng som er på vei dit for omvisning. Det er langt i fra bare turister som kommer til denne utstillingen. Lederne har jo bevisst plassert gavene der og tilgjengelig ettersom det er gaver til folket, ikke bare til de selv. På denne måten kan en også se hvor beundret og respektert lederne er og har vært av andre lands ledere og viktige personer. 

img_4369-2042264-9-1510037711524.jpg

Etter omvisningen ble vi ført ut til en terasse hvor vi satt ned, drakk te, spiste kjeks og pent ble bedt om å skrive i gjesteboka. Og altså, bare se på den utsikten... Én ting som var både autentisk og vakkert var naturen i området. Helt nydelig!

img_4345-2042264-9-1510037719811.jpg
img_4334-2042264-9-1510037740668.jpg
img_4356-2042264-9-1510037729286.jpg
img_4362-2042264-9-1510037747924.jpg
img_4372-2042264-9-1510037756533.jpg

Dette er bare å føye til listen over de mange sprø opplevelsene Nord-Korea hadde å by på! Mon tro hvor mange gaver de andre presidentene og lederne rundt om i verden har fått...? 

Med nord-koreanske penger i hånda

Det siste vi gjorde den første hele dagen vår i Nord-Korea var å ta turen innom det lokale supermarkedet. Jeg vet ikke om du har sett filmen The Interview, men det var med forventningene etter å ha sett den at vi dro dit. Jeg fikk ikke lov å ta bilder der, men det var som et bittelite 3-etasjers kjøpesenter, med matbutikker nede og klær og tilbehør oppe. Noe vi ikke forventet var at guidene våre bare slapp oss løs der inne, vi trengte ikke å bli fulgt rundt. Jeg vet ikke om dette er vanlig, eller om det var fordi de følte seg trygge på at vi klarte å oppføre oss.

Noe som var veldig spesielt med å handle på markedet var at man måtte bruke nord-koreanske penger der. Som turist i Nord-Korea har man med lommepenger i enten euro eller kinesiske yuan, og supermarkedet er det eneste stedet hvor man kan veksle til nord-koreanske penger for så å bruke de der. Det er ikke lov å ha med store summer ut av landet, ihvertfall ikke via tog, men vi fikk med oss en 50-lapp hver. Det tilsvarer ikke én norsk krone en gang. 

screen_shot_2017_10_30_at_22-2042264-11-1509370289799.jpg
screen_shot_2017_10_30_at_22-2042264-11-1509370295271.jpg

Inne på supermarkedet oppdaget vi raskt at det var ikke plast-frukt der, slik man ser i The Interview. Det vi dog fant ut av etter vi hadde kjøpt en pose med snacks og drikke var at alt hadde gått ut på dato, noe for bare et par måneder siden, og noe for flere år siden. Jeg tok en liten sipp av appelsinjuicen dagen før vi skulle reise ut igjen - sånn for å smake om den var faktisk var 2 år gammel - før jeg helte den rett ut i vasken. Big mistake... Den smakte ikke forferdelig, bare litt gjæret, men den ene lille sippen førte til magesyke hele utreisen dagen etter...