Frihet

Dagene går i trening, foto- og filmredigering. Det jeg elsker å gjøre, med andre ord. Når folk jeg samtaler med får vite at jeg er uten jobb for øyeblikket spør de ofte om jeg ikke kjeder meg - for hva skal man vel bruke hele dagen til om man ikke jobber? Men sett bort i fra stresset med å søke jobber samt det at økonomien står stille, så storkoser jeg meg. For plutselig sitter man der med jobb igjen og må nedprioritere alt av fritidssyssler fordi tiden ikke strekker til. Så jeg omfavner det så lenge det varer.

Det var gøye snaue to uker som pusekattene var her. På torsdag kom mor og far hjem fra ferien sin og da måtte Loke og Sif hjem fra sin ferie også. Hehe. Vi hadde sååå koselig mens de var her ♥

IMG_7747.jpg
IMG_7765.jpg

Jeg har endelig satt meg noen frister på Svalbard-filmene som jeg har jobbet slakt med de siste ukene, så nå kan dere forvente den første filmen om ikke så lenge, forhåpentligvis før onsdag. Sånn, nå som det var sagt høyt og offentlig jeg bare få gjort det.

I går åpnet endelig himmelen seg og det pøste ned. Det var godt for alle tørre og brune gressplener, men også for lungene mine, for nå fikk støvet som har virret rundt i vårlufta de siste ukene endelig lagt seg.

IMG_0768.jpg

Det er søndag og slutten på atter en uke. Hva skal jeg i dag? Antageligvis trene og jobbe med foto og film.

Påskeaften på Koster

Lørdag formiddag satt pappa, Herman og jeg kursen mot Strømstad hvor vi tok båten ut til Koster. I følge fattern har jeg vært på Koster da jeg var liten, men jeg har ingen minner derfra, så dette ble på en måte mitt første møte med sommerparadiset.

IMG_7679.jpg

Og for et paradis det var. Det er kanskje ikke sommer enda, men vi hadde strålende vær med sol som varmet oss i den svake, men kjølige vinden. Vi hoppet av båten på Västra Bryggan på Nordkoster, og derfra gikk vi rundt så og si hele den nordlige øya.

IMG_7629.jpg
IMG_7662.jpg
IMG_7651.jpg

Jeg føler jeg skriver om været i hvert eneste innlegg her, men nå i påske fortjener det virkelig å bli nevnt, så strålende som det har vært. Koster var virkelig idyllisk, og også skikkelig svensk.

Avslutningsvis satt vi oss på Strandkanten og spiste en god middag før båten tok oss tilbake til fastlandet. En minneverdig påskeaften, det må jeg si.

Fredrikstadholmen

En nydelig kveldstur til Fredrikstadholmen.

IMG_7130.jpg

Det er ingen tvil om at det er vår! Etter en god langfredagsmiddag foreslo mamma at vi skulle ta en kveldstur ut til Foten og se på solnedgangen. Fra Foten gikk vi en tursti langs havet til vi endte opp på Fredrikstadholmen.

IMG_7268.jpg
IMG_7264.jpg

Det var surrealistisk vakkert ute. Helt vindstille, deilig luft, og fantastisk lys og farger.

IMG_7310.jpg
IMG_7311.jpg
IMG_7366.jpg
IMG_7498.jpg

Se på det lyset! Se på de fargene! Magisk. Og mer magisk skulle det bli, for det var jo fullmåne den dagen.

IMG_7551.jpg

Trenger jeg si mer? En nydelig kveld.

Siden sist

Nå har det vært konstant snakk om Svalbard i nærmere tre uker, men jeg har jo vært tilbake på fastlandet de siste to av de. Og jeg har vel gjort mer enn å bare skrive om Svalbard?

Forrige helg var jeg i Oslo hos Herman. På fredagen var vi på konserthuset og hørte Verdis Requiem og på lørdagen var vi på kino og så Us. Dårlig film.

IMG_7026.jpg

Nå er jeg tilbake i Fredrikstad, og her har jeg vært siden søndag og det tilsammens med disse to pusene!

IMG_6988.jpg

I fjor påske passet jeg også Loke, men siden den gang har han fått en søster, Sif, så i år passer jeg de begge to. Og det er så inmari koselig.

Herman er også her i Fredrikstad for øyeblikket, og i går nøt vi av en skikkelig vårdag - jeg leste på nyhetene at det hadde bikket 20 grader! Vi gikk den lange veien til byen, dro på kino og så den siste Rive-Rolf-filmen (som var ålreit, mye bedre enn Us i hvertfall), etterfulgt av sushilunsj i solsteiken.

IMG_1159.jpg

Ellers går det i det vanlige: trening, bilde- og filmredigering. Å! Og jeg har begynt å synge i kor! Hvor gøy er ikke det?! Jeg synes det er veldig stas i hvertfall, og nå har jeg god grunn til å vedlikeholde både notekunnskap og sangstemme.

Nå er påskehelga i gang, og det ser ut til å bli prima påskevær. Så god påske alle mann! Og kvinner da.

Tid for hjemreise

Vi var jo på Svalbard i en hel uke, fra lørdag til lørdag, og flyet som skulle ta oss tilbake til fastlandet gikk ikke før på kvelden. Altså hadde vi hele dagen på å få sagt farvel med byen.

IMG_6871.jpg
IMG_6896.jpg

De siste restene etter Longyearbyens grunnlegger John Munro Longyear.

IMG_6898.jpg

På Svalbard er det hverken lov til å bli født eller å dø. Det er jo litt pussig med tanke på at det finnes 600 barn bare i Longyearbyen, men i god tid før termin vil man bli sendt til fastlandet hvor man blir til man er klar for å vende tilbake med et barn i armene heller enn i magen.

Hvorfor du ikke kan dø på Svalbard er fordi du ikke kan gravlegges der. På grunn av permafrosten vil liket bli dyttet opp til overflaten igjen. Lite sjarmerende… Det er forsåvidt heller ikke noe helsevesen der som kan ta vare på eldre som trenger omsorg - skal du bo på Svalbard må du kunne forsørge og ta vare på deg selv. Men det finnes en minnesplass hvor det er satt opp kors som hedrer de som faktisk har omkommet der. Mange av de er gruvearbeidere som omkom i ulykker.

IMG_6919.jpg

Vi spiste lørdagstaco til middag, og så måtte vi omsider ta oss til flyplassen. Og kveldslyset var maaagisk….

Da vi fløy av sted passerte vi Bjørndalen, som dere ser på bildet under, og det var der vi hadde vært på fotosafari tidligere den uka. Vi mimret allerede….

IMG_1858.jpg
IMG_4695.jpg

Svalbard bildedryss

Veien fra Longyearbyen opp til Gruve 7, og gruva sett fra kveldsutflukten opp i Hiorthfjellet. Gruve 7 er den eneste av gruvene rundt Longyearbyen som fortsatt er i drift, og det fordi det er den eneste måten for byen å få strøm.

IMG_4966.jpg

Statuer av gruvearbeidere. Hva hadde vel Svalbard og Longyearbyen vært uten gruvedriften?

IMG_6923.jpg

I Gruve 3 lærte vi at denne dingsen ble brukt til å støtte opp fjellet der de gravde ut kullet, og drar du på spisestedet Kroa i Longyearbyen vil du se at de der støtter opp bord og barstoler. Hehe.

IMG_6247.jpg
IMG_6255.jpg

Det finnes én matbutikk i Longyearbyen, og det er en Coop. Det finnes også en Mix-kiosk i byen.

På bildet over ser du basically hele flyplassen. Og når du kommer dit med fly så går du av flyet og rett ut på rullebanen. Forhåpentligvis går alle inn på terminalen, selvom det egentlig ikke frister fordi landskapet som møter en er så storslått.

IMG_3400.jpg
IMG_6937.jpg

Ned i isbreen

Den siste av våre guidede utflukter på Svalbard var til Longyearbreen, en isbre som ligger rett over Longyearbyen. Vi kjørte en humpete tur med beltevogn opp, og på toppen ventet et lite hull rett inn i en snøfonn.

IMG_1794.jpg

Vi visste på forhånd at denne turen ikke var for de med klaustrofobi, så det var bare Herman og jeg som ble med, mens Lise fant på noe annet gøy. Etter å ha fått tildelt brodder og hjelmer med hodelykt krøp vi inn det lille hullet i snøfonnen, og på innsiden ventet et stort “rom” i snøen. Det var nesten som å komme inn i varmen, for på utsiden hadde det blåst iskaldt.

IMG_1799.jpg

Og så skulle vi krype ned enda et hull, denne gangen ned i breen…

IMG_1801.jpg

Og selvom jeg vil påstå at jeg ikke har klaustrofobi, så var det bittelitt ubehagelig da det var min tur. Jeg hadde på meg sekk, og sekken skrapte langs veggen bak meg. Det ble mye fokus på pusten, hehe. Ned en stige og så en trapp, og så stod vi der nede i breen hele gjengen.

IMG_6814.jpg
IMG_6841.jpg

Det var ganske spesielt. Lonyearbreen er fryst fast i bakken og beveger seg derfor svært lite, hvilket gjør det trygt å gå ned på denne måten. Så selvom det var ubehagelig på grunn av trange passasjer i ny og ne var jeg aldri redd for at noe skulle rase eller kollapse.

Frosset fast i isen var masse leire og planterester, og hvor fascinerende er vel ikke det! Tenk bare hvor mange år det har vært der! Flere hundre? Tusen år kanskje, fra da breen ble til? Og formasjonene var også fantastiske.

IMG_6830.jpg

Vi gikk alle sammen inn et stykke før vi kom til et punkt hvor det rett og slett ikke gikk an å ta seg lengre frem. Rett ved der vi hadde kommet ned i breen var det imidlertid enda en gang hvor man kunne bevege seg inn dersom man ønsket det, men der måtte man krabbe helt fra start og da var det nok for meg altså. Jeg holdt meg heller til der vi allerede hadde gått, og hvor man kunne stå noenlunde oppreist hele veien. Herman derimot krøp seg inn.

IMG_6852.jpg

Det var definitivt ikke en tur for folk som ikke liker trange rom, men helt klart en opplevelse for alle andre. Og en veldig fin avslutning på aktivitetsplanen vår.

Skilt du finner på Svalbard

Blank 2000 x 300.png

Først og fremst har vi det kjente fareskiltet ved Longyearbyens grenser som advarer mot isbjørn. Her tok vi - som aaaallleeee andre - masse kleine turistbilder.

Det er også flere skilter angående våpen, for på Svalbard eier de fleste som bor der ei rifle eller to. Skal du gå utenfor bygrensa, altså utenfor isbjørn-skiltene, så må du ha med deg våpen. Eller, du ikke, men du er veldig dum hvis du ikke har det med. Inne i byen derimot er det flere butikker som pent ber deg å ikke ta med turvåpenet inn. Da finnes det våpenskap hvor det kan oppbevares i mellomtiden.

IMG_4972.jpg
IMG_1845.jpg
IMG_1645.jpg

Det finnes ca. 2000 mennesker som bor på Svalbard, og ca. 5000 snøscootere. Det er 2 scootere per innbygger det. Og det er helt klart den letteste og beste måten å farte rundt på så lenge det er snø, for bilveien tar deg ikke spesielt langt.

Flere steder var det hengt opp forbudsskilt mot droneflyvning i Longyearbyen. Er man innen 5km fra en flyplass er det forbudt å fly drone, og denne regelen gjelder på Svalbard også. Det finnes andre steder der man kan fly, og jeg fløy f.eks da vi var på scootertur til Elveneset, og i Barentsburg.

IMG_1249.jpg

Skal du ut på tur med bikkja? Da får du følge med på hvor du kan parkere hunden din og ikke. Vi så maaange hunder på Svalbard, for det meste ulike typer polarhunder. Og de kan du ikke sette fra deg hvor som helst, men ingen fare - da finnes det parkeringsplasser.

IMG_1679.jpg
IMG_1782.jpg

Vi ble også fortalt at man helst ikke skal ha polarhunden sin hjemme i huset, da det for det første kan bli alt for varmt for de, men også fordi de bråker. Og vi hørte det jo fra hundegården som lå rett nedenfor byen: når én satt i gang med ulinga så fulgte resten etter.

Tragedie

15. april 2019 - Notre Dame brenner.

En verdensskatt står i fyr og flamme. Det er bare så utrolig trist… I skrivende stund har klokka nettopp passert elleve på kvelden og jeg følger med på nyhetskanalen som sender direkte. Folk har flokket seg i gatene. De synger og gråter. Det må føles så rart for de, å miste en så stor del av sin kulturarv og identitet. Selv føler jeg meg ganske sjokkert. Det var jo bare noen måneder siden jeg var der selv og så på henne med store beundrende øyer. Jeg skrev om det her, og jeg husker fortsatt hvor overveldende mitt første - og nå muligens mitt eneste - møte med katedralen var. Surrealistisk.

img_2723-2042264-5-1545589256758.jpg