Gruve 3

Kull er gull.

Før Longyearbyen ble et stort turistmål var det en industriplass, hvor de fleste som oppholdt seg der jobbet i kullgruvene. Det ligger altså mye historie inne i fjellet og bak det sorte gullet, og vi var med på en svært interessant og spennende tur inn i gruve 3.

Vi hadde en fantastisk flott guide som satt på masse informasjon og mange spøker. Det var tross alt første april dagen vi var der, hehe. Vi ble først vist rundt i området utenfor selve gruva, hvor arbeiderne en gang i tiden måtte sjekke inn, bytte om klær, hente utstyr osv.

IMG_1330.jpg
IMG_1346.jpg

Så ble vi med inn på området som ligger inntil selve inngang i fjellet.

IMG_1353.jpg
IMG_1348.jpg

Inn det sorte hullet til høyre for guiden kunne de som ville krabbe inn i full uniform og med knebeskytterne på for å kjenne på hvordan det var å krabbe rundt inne i de trange gangene. Arbeidshøyden var jo ikke høyere enn lomma med kull som befant seg i fjellveggen, og det lå som regel på mellom 60 - 90cm. Jeg og Herman krabbet igjennom, og grøss og gru for noen arbeidsforhold…. Får vondt i ryggen bare av å tenke på det!

Gruve 3 var aktiv fra 1969 til 1996. Mot slutten av driften visste de som jobbet der at gruva skulle legges ned, men de visste ikke når. 27. november midt i arbeidstida fikk de beskjed om å legge fra seg alt de hadde i henda og dra hjem. Altså ser det ut der i dag som det gjorde den dagen, og det er jo helt fantastisk… Alle maskiner, kalendere, utstyr og til og med noe adventspynt. Sprøtt.

Så gikk vi inn i selve gruva. Ned i mørket. Opp igjennom årene der begynte det å komme kvinner til gruva for å arbeide, noe som ble litt kleint for mannfolka som hadde opparbeidet seg sin egen perverse humor og tiltalemåte til alt og alle der.

Men de prøvde å oppføre seg, og denne gruvevogna ble malt i gult og med epler til ære for Alice fra vestlandet som kom for å jobbe der, slik at ho skulle føle seg velkommen og hjemme.

IMG_1381.jpg

Vi måtte selvsagt ha på hjelmer og hodelykter, for uten lyset var det bekmørkt. Jeg og Herman var i tillegg ikledd ‘lomper’, som de kalte arbeidsdraktene der, ettersom vi ville krype igjennom det tidligere nevnte hullet, og der inne var det svart av kull som vi ikke ville ha på klærne våre.

Her ser dere en tynn stripe med kull i fjellveggen:

Vi gikk videre innover og nedover. Det var kald og rå luft, og vi ble møtt av dette glade skiltet:

Må bare si det igjen jeg altså: grøss og gru… Tenk å jobbe som gruvearbeider! Nå er jo denne gruva nedlagt, men det jobbes fortsatt i en annen gruve nær Longyearbyen, Gruve 7, og selvom de har litt andre og mer moderne metoder der, og arbeidshøyden er noen cm høyere, så må det være tøft arbeid!

Nede i gruva lå det gamle frøhvelvet, som nå er blitt flyttet litt lenger bort i gata, og enda lenger ned fant vi Artic World Archive. Der ligger dokumenter lagret på filmruller for fremtidige generasjoner til å finne når vi har kjørt hele jorda i grøfta. Får litt vondt i magen av å tenke på at vi faktisk må gjøre disse tiltakene… NRK omtalte det i en artikkel som et “dommedagshvelv”…

Det var lov å plukke med seg så mye kull man bare ville fra nede i gruva. Jeg tok med et par biter til minne om turen. Og her ser dere meg iført en såkalt lompe:

Hodelykter i gruvemørket… Jeg har aldri vært i nærheten av en gruve før, og denne turen var kjempespennende å få være med på. Særlig gøy var det at alt var så autentisk. Vi fikk jo lov til å gå og å ta på alt der, og da er det snakk om saker og ting som gruvearbeiderne faktisk brukte og håndterte selv en gang i tiden. Turen anbefales virkelig hvis du tenker deg en tur til Svalbard.