Bolterdalen med hundespann

På søndag, dagen etter at vi ankom Svalbard, startet vi aktivitetsplanen vår med en fantastisk tur ut i naturen, og det med hundespann. Det var hundegården Green Dog som arrangerte, og for å komme dit måtte vi kjøre en liten mil vekk fra Longyearbyen. Og hvor enn man ser her, så ser det jo bare storslått ut…

Vel fremme på gården fikk vi alle bytte om til varmedresser og scooterstøvler, for varme klær trengs selv nå når det “bare” er rundt minus 15 grader.

IMG_1271.jpg

Vi fikk god tid til å hilse på alle hundene før vi selv hjalp til med å hente de og feste de til sledene. Og er det én ting vi ikke fikk låne, men som jeg gjerne skulle ha hatt i det vi holdt på, så var det hørselvern, hehe. For før vi kjørte av gårde var det uling og bjeffing på høyt nivå!

IMG_1279.jpg
IMG_3516.jpg
IMG_3613.jpg

Men så fløy vi av gårde. Og hundene sluttet raskt med bjeffingen og jogget av sted. Vi var åtte personer + guide fordelt på fire sleder, og Herman og jeg kjørte bakerst mens Lise satt på fremst sammen med guiden.

IMG_5011.jpg
IMG_5024.jpg
IMG_1296.jpg

Selvom vi kjørte i rolig tempo var det isende kaldt til tider, og vi pakket oss godt inn i buffer og skjerf. Knallrøde kinn fikk jeg uansett, og det har jeg hatt hver dag siden, hehe. Deilig med friluftslivet.

IMG_3592.jpg

Naturen fortsatte å imponere. Vi kjørte en runde inn og ut av Bolterdalen og så flere reinsdyr som beitet. Jeg er usikker på hvor lenge vi kjørte… En time? Halvannen? Herman og jeg byttet på litt sånn når vi syntes det passet, men han hadde jo på seg briller som dogget noe voldsomt, så jeg fikk kjøre mest. Det gjorde meg ingen ting.

IMG_5008.jpg
IMG_5035.jpg

Hundene styrte seg så og si selv, men vi måtte jo bremse og sikre sleden ved stopp, og vi lærte å bruke vekta for å hjelpe til med styringa. Gøy og nyttig kunnskap jeg håper å få bruk for igjen senere i livet!

Da selve kjøringa var ferdig tok vi selv og satte hundene tilbake, og vi måtte kose masse med de, gi de oppmerksomhet og la de få vite at de hadde gjort en bra jobb. Det kom ganske naturlig, for de var så fine og søte og kosete alle sammen…

Vi fikk bli med å hilse på årets hvalpekull, ble servert kjeks og varm drikke, og så kjørte vi tilbake til Longyearbyen. En grei “start” på Svalbarduka vår, det må jeg si.