En mening med alt

Når september byr på sommer.

img_1138-2042264-1-1537293672674.jpg

Det var forsåvidt bare været som tydet på sommer, for på marken kryr det for øyeblikket av falne nøtter, løv og masse sopp. I dag var altså jeg og mormor ute i hagen og drev med hagearbeid. Det er én ting til som minner om sommeren nemlig, under nøttene, løvet og soppen, og det er voksende grønt gress. Det er jo først nå at gresset har begynt å vokse, nå som det endelig har kommet masse regn. Så mens mormor drev og luket gikk jeg med både gress- og kantklipperen. 

img_1128-2042264-1-1537293672569.jpg

Jeg kjenner meg fortsatt noe sliten, og våknet i dag med både hodepine og sår hals. Kanskje denne utmattelsesperioden bare er vors til en forkjølelse..? Hodepinen gav seg imidlertid etter inntak av nesespray (er ikke tett i nesa, men tydeligvis i bihulene, hvis det er en forskjell der), og jeg tenkte at sola kanskje ville gjøre godt, så da kledde jeg på meg shorts og tok gressklipperen fatt.

img_1180-2042264-1-1537293672512.jpg
img_1166-2042264-1-1537293673214.jpg

Mormor er hjemme igjen. Ho ble sendt hjem forrige onsdag, én dag etter pacemaker-operasjonen. Det virker som om pacemakeren gjør susen, for de siste dagene har ho både gått lange turer, danset på kvelden (aaah det er gamle, gode mormor det ♥) og i dag gjorde ho som meg og jobbet ute. Ho er nå, som ho også sier selv, i en tilvenningsfase til et nytt liv og en ny hverdag, både med pacemakeren og haugevis av medisiner som må tas daglig. Sykdommen som forårsaket hjertesvikten og da behovet for pacemaker må nemlig holdes i sjakk. Jeg er veldig glad for at jeg er her og kan hjelpe ho med både hushold og medisiner, og tenker ofte på hvor underlig det er at jeg flyttet ned hit bare et par uker før alt dette inntraff. Det er en mening med alt, eller..?