Kveldseventyr

img_0348_copy-2042264-6-1532776617665.jpg

Etter å ha fulgt formørkelsen via live stream på nett den siste timen på jobb kastet jeg meg i bilen og suste av gårde så fort klokka slo "ferdig". Jeg måtte rekke å få sett noe, og ba om at det lette skydekket ikke skulle bli tettere. Jeg tok av landeveien og kjørte blindt forbi to forbudsskilter som skrek til meg at det egentlig var forbudt å kjøre veien jeg befant meg på med mindre man skulle til eiendommene. Men hvem er vel i skauen og bryr seg halv tolv på en fredagskveld uansett? Hvis jeg skulle få noe utsikt i det hele tatt måtte jeg til fjellet i skogen med utsikt mot sør. 

Jeg kjørte meg så nærme Skihytta i Fredrikstadmarka det lot seg gjøre, parkerte og bega meg ut i en bekmørk skog. Inn i skogen passerte jeg Skihytta, hvor det lyste fra noen av vinduene. Brått hørte jeg ei dame som ropte hei til meg, lurte på hvor jeg skulle og om jeg visste at jeg hadde parkert (og kjørt) ulovlig. Jeg svarte og sa at jeg bare skulle en tur til Hattefjellet for å prøve å finne månen. Selvom den fremmede sikkert trodde jeg var gærn - en ensom jente som vandrer rundt i skogen midt i mørkeste natten og sier ho skal finne månen -, lot ho meg gå, så lenge jeg ikke skulle fyre opp noe. 

img_0365_copy-2042264-6-1532776841513.jpg

Det sier litt om hvor gira jeg er på månen når jeg, som egentlig er ganske mørkeredd, trasker ut i en svær skog, alene og i mørket. Jeg gikk for det meste langs lysløypa, men lyktestolpene stod svarte. Litt av en lysløype vi har, som ikke engang er belyst..? Og er du klar over hvor mye det bråker når man går? Jeg tenkte et øyeblikk på boka The Hunger Games, hvor det ofte blir beskrevet hvor stille Katniss alltid beveger gjennom skogen når ho jakter. Selv sørget jeg for å vekke hvert eneste vesen innen en mils omkrets, noe jeg fikk høre. Merkelig lyder fra gudene vet hva og fugler som flaksa meg nesten i trynet fordi jeg ødela nattesfreden. Okei okei bare la meg finne månen så skal jeg stikke! Og så fant jeg den... 

Skynde seg å knipse noen bilder. Titte over skulderen at ingen mordere eller sultne ulver står der. Okei ferdig - finne veien tilbake. Da klokka nærmet seg 00:00 satt jeg meg varm og svett, og litt i ekstase, i bilen og brummet hjemover, etter en tidlig morgen med en hard treningsøkt og en brennhet ettermiddag og kveld på jobb. Lever jeg ikke om 105 år så har jeg i hvertfall fått sett en skikkelig måneformørkelse. 

img_0357_copy-2042264-6-1532777090100.jpg