Hotellet i Pyongyang

Det var først dagen etter vi ankom Pyongyang at vi fikk tatt en skikkelig titt på hotellet vi bodde på. Sosan Hotel er et 3-stjerners hotell som ligger i det de kaller sportskomplekset. I de mer gylne tider var det her sportsutøverne oppholdt seg når det foregikk ulike sportsarrangementer i byen - sa guidene.

img_4296-2042264-12-1508156353412-n800.jpg

Rommet vårt befant seg i 19. etasje og var relativt stort og fint - ihvertfall i forhold til vår knøttlille leilighet hjemme i Sør-Korea - så i likhet med hotellrommet vårt i Kina så var det deilig og luksuriøst å ha mer enn bare 10 kvadratmeter å rutte seg på.

Morgenen etter vi ankom stod jeg altså opp tidlig for å dusje av meg all reisesvetten, samt for å vaske håret før vi skulle ut og starte dagen. Fortsatt veldig trøtt fant jeg veien inn i dusjkabinettet, skrudde på vannet og ventet på at det skulle bli varmt. Og jeg ventet, og ventet. Det gikk flere minutter før jeg innså at det ikke var varmt vann. I tillegg la jeg merke til at vannet var aldri så lite misfarget og til tider bar på en litt vond lukt. På den måten var altså leiligheten hjemme i Seoul 100 ganger bedre...

img_4719-2042264-12-1508156457290-n800.jpg

Rommet kom med en sør-østvendt terasse. Vi tilbrakte svært lite tid  det faktiske hotellet, så det lille vi nøt av utsikten var noen få minutter på morgenene. Det var veldig kjølig både morgen og kveld, da vi befant oss lengre nord enn vi hadde gjort siden før vi ankom Sør-Korea i slutten av august.

img_3809-2042264-11-1508508815910.jpg
img_3812-2042264-11-1508508826879.jpg

Vi var ikke de eneste turistene i byen, og frokostsalen var full hver morgen.

img_3818-2042264-12-1508156464659-n800.jpg
img_4709-2042264-12-1508156444099-n800.jpg

Resepsjonsområdet var åpent og fint, og på veggen var det hengt opp innrammede bilder tatt fra nyhetssaker om årets hittil "vellykkede" rakettoppskytninger.

img_4287-2042264-12-1508156428249-n800.jpg
img_4293-2042264-12-1508156437308-n800.jpg
img_4715-2042264-12-1508156451410-n800.jpg

Det var flere heiser på hotellet, og de gikk dødstregt alle sammen. Det å ta seg opp og ned fra 19. etasje tok gjerne mellom 5-10 minutter. Til tross for at vi tilbrakte svært lite av tiden vår på hotellet, var det det eneste området hvor vi kunne gå fritt. Utenfor hotellet var det strengt forbudt å gå uten guidene. Vi holdt oss uansett for det meste på rommet, da vi ikke var helt komfortable med å vandre rundt på egenhånd. Spesielt med alle nyhetene som har vært i år angående den amerikanske studenten, så var vi vel egentlig litt redde for å brått gjøre noe vi ikke skulle. Så lenge vi var med guidene følte vi oss dog veldig trygge og godt tatt vare på.