Dagen jeg så liket til Kim Il-sung

Okei, bare bli vant til setningen "noe av det sprøeste jeg har opplevd i mitt liv hittil", for det kan sies om så og si alt jeg så og opplevde i Nord-Korea. Og besøket til Kumsusan Palace of the Sun er intet unntak! Dette er bygningen som Kim Jong-il gjorde om til sin fars siste hvilested, før han selv også ble plassert der etter hans død i 2011. De balsamerte kroppene deres ligger altså til utstilling slik at folket - og turister - kan komme dit og vise sin respekt. 

Det var ikke tillatt å ta bilder inne i selve palasset, så dette ble knipset på utsiden da vi hadde vært igjennom hele "seremonien". Det er et enormt sted, og inneholder mye mer enn bare de to kroppene. Det var en skikkelig "rute" man gikk rundt i palasset, hvor man så haugevis av bilder av de to lederne som viste alt de hadde utrettet og alle de viktige personene de hadde møtt, det var utstilt medaljer og ulike priser de hadde mottatt i løpet av sine liv, og bilene og togvogner de hadde brukt den siste tiden før de døde stod til utstilling.

Det første overveldende øyeblikket oppstod da vi entret et enormt rom hvor det stod voksdukker av de to avdøde lederne. Over høytalerne lød høytidelig orkestral musikk som runget imellom de nakne veggene som stod sikkert 30 meter fra hverandre. Dybden på rommet var sikkert på rundt 60 meter. Vi gikk frem, 4 i lengden (én guide på hver side med oss to i midten), stoppet foran figurene og bukket. De var større enn vanlige menneskeskikkelser, men langt i fra like store som statuene vi så av dem senere på dagen på Mansu Hill. Allikevel: helt sprøtt!

Etter å ha passert igjennom rommet med voksfigurene gikk vi videre for å se de balsamerte kroppene. Som sagt, så fikk jeg ikke ha med kameraet inn, men jeg fant et bilde på https://100r.orgsom jeg kan bekrefte at faktisk er derfra, for det så faktisk sånn ut. På bildet er Kim Jong-il.

body-2042264-12-1508642810210.jpg

Når vi var der var det riktignok ikke blomster der, da jeg tror dette bildet er tatt fra en tid rett etter han døde, og nord-koreanerne dro dit for å sørge. De to lederne lå i forskjellige rom, og begge rommene var kjølige og mørklagt med et svakt, rødaktig lys. Det var plassert vakter på flere steder i rommene, som så til at det ikke ble gjort noe upassende. Sammen med guidene gikk vi på linje, slik vi gjorde i rommet med voksfigurene, og stilte oss fremfor.. ja, hva skal jeg kalle det? Kroppen? Vi stilte oss på en linje foran kroppen og bukket igjen dypt. Dette gjorde vi 3 ganger, én gang ved føttene, og én gang ved hver side av kroppen. Ikke over hodet. Det var respektløst.

img_3852-2042264-11-1508508999044.jpg

I anledningen var vi på forhånd blitt bedt om å kle oss formelt. Da vi var vel ute, snudde guidene seg mot oss og smilte fornøyd i det de sa at besøket vårt hadde vært en suksess - vi hadde oppført oss eksemplarisk. 

Det var ganske merkelig å måtte bukke til disse figurene og balsamerte kroppene som betyr så mye for det nord-koreanske folket. Dagen før, da vi hadde ankommet Pyongyang og gikk over planen for neste dag, så spurte guidene om vi hadde noe problem med det å måtte bukke. Vi hadde tenkt over dette før vi reiste inn, og visste at så lenge vi var i Nord-Korea, så var det greit å holde meningene sine for seg selv. Noen synes ikke det er greit i det hele tatt, men da hadde de vel ikke dratt til et land som Nord-Korea heller. Vi sa oss iallefall enige om at det å bukke var ok for oss, noe jeg tror gjorde hele turen vår lettere for både oss og guidene.