Å bo med Nord-Korea som nabo

På universitetet denne uken ble vi utvekslingsstudenter invitert til en samling for å snakke om å gå igjennom sikkerhetsrutiner her i Sør-Korea ved krisesituasjoner. Den mest aktuelle krisen det er mulighet for nå er.. krig? Og det som følge av gærningen her i nord og han andre gærningen i USA. Ja, jeg hadde følt meg mye tryggere dersom USA hadde en annen president, da jeg ikke stoler et sekund på Trump og hans valg. Jeg krysser bare fingrene for at han har nok av gode og fornuftige mennesker rundt seg som holder han stramt i tøylene. Det samme gjelder selvfølgelig han i nord.. Selvom, i følge proffene som snakket under samlingen, sjansen for krig er minimal, kjenner jeg fortsatt på en konstant følelese av uro og mangel på trygghet. Det var en kveld hvor jeg brått hørte masse skrik og hyling utenfor der jeg bor. Pulsen økte og det knøt seg i brystet. Selvfølgelig var det bare en gjeng med barn som lekte i gata. Men det sier litt om denne uroen, og at det er vanskelig å kunne senke skuldrene helt. Jeg prøver å ikke bekymre meg for mye, jeg prøver å tenke at "det skjer nok ingenting, det har vært større spenninger enn dette i fortiden". Jeg prøver å heller bekymre meg om de vanlige tingene, sånn som skole og økonomi og helsen. Og så tenker jeg på hvor heldige vi nordmenn er som bor i et så stabilt og fredelig land. Litt hjemlengsel kan jeg leve med, så lenge jeg kommer meg hjem igjen til slutt.

img_7979-2042264-12-1499251167975-n800.jpg